Brannvernuke

 I september har vi hatt brannvernuke og fått besøk  fra brannstasjonen. Barna

var godt forberedt, men syntes det var lenge å vente helt til kl. 12:00!!
Endelig kom de, og de hadde med seg brannbilen...

 

Brannmennene het Pål og Leiv Andre. De hadde også  med seg brannbamsen

"Bjørnis". Det er en bamse brannvesenet deler ut til barn som har opplevd brann. 

 De hadde også med seg en stor figur av Bjørnis som barna kunne ta bilde med, hvis de 

ville det.

 Etter å ha tatt bilde med Bjørnis, hilst  på brannmennene og sittet i brannbilen

var det tid for å ta farvel.

Barna fulgte brannbilen helt til enden av gjerdet. 

Da var det tid for oss å være litt brannmenn/kvinner. Først måtte vi vite hvordan de tar på

 klærne sine så fort..... 

Hvordan er det egentlig å holde i en brannslange....?

Alle som ville fikk prøve.

Brannmenn/kvinner må også redde mennesker og dyr ned fra høye bygninger og tak - 

det måtte vi jo også prøve på.

Alle kosedyrene kom seg trygt ned. Vi har mange potensielle brannmenn og -kvinner 

i Sundby barnehage.

For at vi alle skal kunne huske de ulike telefonnummerne til alarmsentralen 

fikk vi morsomme regler vi kunne huske:

Brann: 110

Politi: 112

Ambulanse: 113.

Mange av barna vil nok huske 110 etter en fantastisk dag med brannvesenet i Bamble. 

Tusen takk for besøket. 

TEMA "FANTASTISKE BYGGVERK" PÅ KANINSTUA

 

Barna på Kaninstua er opptatt av å bygge og vi ville ta tak i dette ved å velge tema "Fantastiske byggverk" som en del av "Tenk om...." temaet vårt. Vi var på biblioteket og lånte mange bøker som inspirasjon til dette.

 

Regnbueløven hadde vært på ferie i sommer. Han dro før sommeren med sekk og kamera. En dag dukket han opp i samling med sekken full av reiseminner. Uansett hvor han hadde vært så hadde han sett fantastiske byggverk, skrev han på et brev til oss. Tidligere i høst fikk vi postkort fra ham.

Hva er et byggverk? "Tårn", sa et barn. "Kan det være et slott?", sa et annet barn.

 

Som en introduksjon så vi bilder av mange fantastiske byggverk. Det som fenget mest var broer og tårn. Spesielt Eiffeltårnet, Det skjeve tårn i Pisa og Tower Bridge var interessant.

 Inne på avdelingen har Lene sydd et hus til bordet vårt. Under bordet er det ledlys, slik at huset har innlagt strøm.

 

  Her blir det bygget flyplass av pappesker.

 

Et barn har tegnet huset sitt med mange vinduer.

 

 

 Man kan bygge hus med benker og tepper også.

 

I skogen kan man bygge hus av pinner og det vi finner i naturen.

 

I en sansekasse med ris, pasta, linser m. m kan man også bygge.

 

 En dag bygger alle høye tårn i sandkassa. Hvilket tårn er høyest?



Noen trodde at Eiffeltårnet var bygget av jern. Eller kanskje jern, trodde et annet barn. Hvilke materialer går det egentlig an å bygge av? Vi brukte eventyret om De tre små grisene som bygde hus av strå, pinner og murstein. Hvor tung er en murstein? Kan den brenne? Kan den blåses bort?

 



Det går også an å bygge med plastglass. Når det blir for høyt bruker man bare en gardintrapp for å komme høyere opp.

 

 Det bygges mye spennende på lysbordet.

 

 Her har barna malt Eiffeltårnet. Det er om natten. Barna fant ut at vi kunne male med gult, slik at det ble lys i tårnet.

 

Eiffeltårnet kan også bygges av bokser.

 

Dette var noe av det vi har begynt på. Vi gleder oss til flere fantastiske byggverk!

 

 

 

 

 

 

Eplekake

Vi er så heldige at vi har et epletre rett på utsida av gjerdet til barnehagen vår.
Det er faktisk så nærme, at greinene henger over gjerdet. Fra tidlig høst spiser barna mer eller mindre modne epler i utetida. De øverste klarte vi å spare til de ble ordentlig modne, slik at vi kunne lage eplekake.

Først måtte vi ut og plukke epler. De var høyt oppe, så vi måtte stå på gjerdet for å nå dem.

 

Så måtte vi finne ei oppskrift:

Eplene måtte skrelles og kuttes:



 

Vi målte og veide slik at vi fikk riktige mengder:

Vi hadde ingrediensene i røra:

Og mikset det sammen:

Kaka ble kjempegod. Så god at vi ikke rakk å ta bilde av den før den var borte.
Nå gleder vi oss til å lage ny eplekake til neste år.

Tenk om... Skoa mine

 

TENK OM.....

 





På Bikuben er de yngste barna, 1 -2 åringer. Mange her har nettopp lært å gå, og de har fått sine første par sko, støvler og sandaler. Mange nye erfaringer, ta av og ta på sko, nye ord og hvilket par tilhører hvem. Barns medvirkning var utgangspunkt for valg av tema, sko.

 



 

Store sko er lett å ta av og på når vi leker, også lager de masse lyd!

 

 

 

I samlingsstund "tryller" vi frem sko, og barna forteller/ peker på hvem som eier hvilket par. De gjenkjenner ikke bare sine egne sko.

 

 Skoa legges på silkepute og blir studert og fotografert.

 

Hvem eier disse?

 



 

Noen sko har skolisser.

 

Andre sko er store, og alle vet hvem som eier disse, Marlene!

 

Neste samling har vi med bilder av skoa, barna leter og finner sitt bilde.

 

 

To og to bilder er like, vi spiller lotto.

 

 

 

 

 Når vi er ute ser vi at skoa lager spor, men det skal vi fortelle om en annen gang.....

 

"Hallo i hulen"

 "Regnet pøste ned over den ørkenen som heter Kalahari. De aller fleste dyrene hadde søkt ly for lenge siden, men det gjaldt ikke Ramona von Rotter og de fem barna hennes" Slik begynner boken om Regnbueløven. Ramona og barna hennes vil søke ly i en hule. Men hva er en hule? Det ville vi på Froskebua finne ut. Tone tror hun vet hvor hun kan finne en, så vi lar henne vise vei.

 Inn på en smal sti med mange kvister og steiner. Når vi finner steinbrua er vi rett i nærheten!

 Litt lenger opp kan vi se et hull i fjellet - er det en hule?

 Visst er det en hule. Litt skummelt er det, for den er så stor og det er ikke lys i den.

 Vi lister oss inn. Er det noen her? Ramona?? Vi roper "Hallo i hulen!!" men ingen svarer. Denne hulen er tom men.....

 på utsiden kan vi ser spor etter noen som har vært her. Kanskje Ramona von Rotter og hennes barn har vært her likevel?!

 Vi går videre og oppdager at det er mange huler i nærheten av barnehagen.

"Se!! Vi finner mange huler"

  "Hallo i hulen!!!" "Åh, se på den lille søte hulen da!" 

Vi fant mange huler, men ingen Ramona. Kanskje dukker hun opp en annen gang vi er på tur?!